Filosofen blant norske filmskapere

Norsk filminstitutt starter året med å presentere to av Erik Løchens spillefilmer og fem av kortfilmene hans.




Jakten (1959)

Jakten var Erik Løchens debut som spillefilmregissør og innvarslet en ny type film i Norge med forbindelser til den franske bølge som også startet rundt 1960. Overraskende klipping, lekker naturfotografering og fremmedgjøringseffekter som å la skuespillerne og en voice-over henvende seg til publikum og kommentere handlingen, preger filmen og skaper et ironisk kammerspill i fjellheimen.

Historien er banal nok: et trekantdrama om to menn som begjærer den samme kvinnen. Vi følger de tre noen dager på rypejakt, en jakt som ender brutalt. Eller gjør den det? Med ansvar for regi, manus, klipp og filmens jazzmusikk leker Løchen med publikums forventninger om hva en filmhistorie skal bestå av. Jakten er utvilsom et av hovedverkene innen norsk filmmodernisme og ble tatt ut til hovedkonkurransen i Cannes i 1960.




Motforestilling (1972)

Modernistisk film med en historie i en film i en filminnspilling, en kinesisk eske som biter seg selv i halen.

Regissøren mente at filmens fem akter kunne kjøres i valgfri rekkefølge og da er dette 120 forskjellige filmer! Her vises kinoversjonen slik den ble lansert. NATO, beredskapslover, juntaen i Hellas, terror, deportasjoner og stormaktpolitikk plasserer filmen midt i den politiske virkeligheten i 1972.

Filmen er fullstendig unik både i form, innhold og intensjon. Det er en studie i planvridning og sirkulær tid, og med en handling som vanskelig kan refereres. Handlingen har tre plan: det første planet er bilder fra en filminnspilling. Scener fra filmen som blir spilt inn utgjør det andre planet. På det tredje planet er vi vitne til en kjærlighetshistorie mellom to av skuespillerne. De tre nivåene er vevd sammen uten klare overganger. Det som skjer på ett plan, kan godt få konsekvenser på et annet. Samtidig reflekterer karakterene over historiene som fortelles, filmens vesen, kjærligheten og politiske spørsmål.

Erik Løchen var det store navnet i norsk filmmodernisme med filmer som Motforestilling (1972) og Jakten (1952). Motforestilling var inspirert av sekstitallets frie lek med form i Europa. Begge lite forstått av den tids kritikere, men står seg i dag som noe av det mest spennende og annerledes som norsk film har frambrakt.

 

Erik Løchens kortfilmer:

 


Borgere av i morgen (1950)



Hver kveld kl 20 (1952)



15 småbruk om dagen (1967)



Søring nordover (1976)



Barstadvikingane (1977)



Tilbake til forsiden