FN-dagen og film

FN-dagen og film

Lær mer om menneskerettigheter, mangfold og filmer som passer i undervisningen. En god film har en fantastisk evne til å anskueliggjøre komplisert tematikk.

 

EN HIMMEL FULL AV STJERNER, BLÅTT HAV SÅ LANGT VI SER, SMÅ BARN AV REGNBUEN, KAN VI ØNSKE MER? Fra sangen «Barn av regnbuen», av Lillebjørn Nilsen.

 
(Bildet er fra kortfilmen Bawke, 2005, regi Hisham Zaman)

 

I forbindelse med den påtroppende FN-dagen 24.10, den såkalte «menneskerettighetsdagen», legger filmrommet ut en artikkel som tematiserer hva menneskerettigheter er og hvilke filmer som kan være fine å se på for å snakke om tematikken menneskerettigheter og mangfold i undervisningen, eller som innlegg om det samme i lag og organisasjoner – eller for den allment filminteresserte.

 Av Ingrid Dokka, rådgiver Norsk filminstitutt.
 
 
 

 
 
FILM I SKOLEN – OVER OG UT ELLER OPP OG FREM?
For en tid tilbake var jeg til stede på et seminar hvor det ble snakket om hvordan man kunne bruke film som innfallsvinkel til å ta opp tematikk som gikk på menneskerettigheter og mangfold. En god film har en fantastisk evne til å anskueliggjøre komplisert tematikk. Dette fordi film har et språk som i beste fall kan snakke rett til hjertene våre. Dette er jo ikke ny kunnskap for meg – jeg har alltid vært overbevist om dette. Det som er utfordringen, er å lage gode kontekster for bruk av film i undervisningen – noe vi som jobber med filmrommet.no ønsker.
La oss se hvordan vi kan sette sammen og bruke ulike kortfilmer og dokumentarer som innspill til å jobbe med tematikken mangfold og menneskerettigheter. Først vil jeg se på hva ligger i disse begrepene og så hvordan henger de sammen?
 
MENNESKERETTIGHETER – HVA SLAGS RETTIGHETER?
Det har vært et fokus på menneskers universelle rettigheter i filosofiske skrifter helt fra år 300 etter Kr. Likevel anser vi at det var med dannelsen av FN 24.10 1945, da 51 nasjoner skrev under på FN-pakten der alle forpliktet seg til å arbeide for fred, samarbeid og utvikling. I pakten refereres det også til menneskerettigheter, men det stod ikke noe spesifikt hva slags rettigheter dette dreide seg om, så den 10. desember 1948 ble Verdenserklæringen for menneskerettighetene (kilde: FN-Sambandet) vedtatt av FNs generalforsamling.
 
HVILKE LAND FORPLIKTER SEG TIL ERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETER?
Hvis man går igjennom alle de 30 punktene i verdenserklæringen for menneskerettighetene, så ser man at her ligger både oppskrift og kimen til perfekte demokratiske samfunn. I dag teller medlemslandene i FN 193 land – (kilde: FN-sambandet), i tillegg til Erklæringen som ble laget i 1948 er også særrettigheter utarbeidet – som: Barns rettigheter, kvinners rettigheter, urfolks rettigheter og funksjonshemmedes rettigheter. I dag er vel oppfattelsen av å forplikte seg til å følge menneskerettighetene og særrettighetene mer å betegne som gode hensikter og en mal for hvordan siviliserte samfunn bør behandle sine innbyggere. Men et Europa i endring, med krigene på Balkan i nyere tid, med de store vandringene av folkegrupper over landegrensene, med fattigdom og sosial nød ulikt fordelt mellom vest og øst, med økende miljøproblemer, manglende ressurser som mat, vann og arbeid, møter de optimale rettighetene for menneskene verden over stadig større utfordringer. FN – De forente Nasjoner er likevel et svært viktig instrument hvor medlemslandene kan uttale seg om rett og urett og hvor det kan fattes store beslutninger som kan påvirke krig, katastrofer og nød verden over
 

HVA LIGGER I BEGREPET MANGFOLD?
En måte å jobbe med dette på, er å vise filmer og formidle hva som ligger i termene menneskerettigheter og mangfold. Under følger spillelister som kan egne seg til dette. Her anbefales det å lese igjennom menneskerettserklæringen med særrettighetene, se filmene som er anbefalt og også gjennom dette peke på mangfoldstemaet. Det vil også ligge egne, forenklede studieopplegg til noen av filmen – merket med egen link inne på filmomtalen. Spillelister som handler om menneskerettigheter og mangfold

 



Tilbake til forsiden