TEMA: Folkemord

Vi presenterer flere dokumentar- og spillefilmer med fokus på folkemord.

Siden 2006 har 27.januar vært definert av FN som den internasjonale minnedagen for ofrene for holocaust. At det var akkurat 27.januar som ble valgt ut skyldes hendelser som fant sted 71 år tilbake i tid. 

Den 27. januar 1945 nådde tropper fra Den røde armé fram til konsentrasjonsleiren Auschwitz og befridde de rundt 7 000 overlevende som fortsatt satt i leiren. 


(Foto: FN-Sambandet)

FOLKEMORD: HVA ER DET? 

Folkemord, eller genocid, er av FN definert som "handlinger som fører til helt eller delvis utryddelse av en nasjonal, etnisk eller religiøs folkegruppe."  Drap på mennesker fordi de tilhører en bestemt gruppe har siden 1948 blitt sett på som et brudd på folkeretten og kan straffes gjennom internasjonal rett.

En mer utfyllende definisjon på folkemord finner du i FN-konvensjonens artikkel II der folkemord defineres som "en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:"

  • å drepe medlemmer av gruppen;
  • å forårsake alvorlige legemlig eller sjelelig skada på medlemmer av gruppen;
  • bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
  • å påvirke tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
  • med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe. 

Som begrep er folkemord satt sammen av det greske orde "genos" som betyr stamme eller familie, og det latinske ordet "cide" som betyr massakre. Det var den polsk-jødiske advokaten Raphael Lemkin som først introduserte begrepet. Historien hans er skildret i dokumentarfilmen Watchers of the Sky som kan ses på Filmrommet.no fra 27.januar 2015. Du kan også lese mer om Lemkin på folkemord.no som er en portal utarbeidet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.    

EGNETHET:

Dokumentar- og spillefilmene som du finner en oversikt over nedenfor, er best egnet på videregående, men flere av dem kan også vises i de øverste trinnene i ungdomsskolen. Flere av filmene har tildels sterke bilder fra historiske hendelser som har funnet sted. Disse bildene kan sammenlignes med samme type bilder man kan bli eksonert for i nyhetssendinger som dekker store humanitære katastrofer og krigsherjinger. 

Flere av filmene tar opp tema som ekskluderingsmekanismer og konstruksjonen av en "vi-" og "de andre-" ideologi, noe som kan spores frem i alle folkemord. Her får vi høre historier, uttaleslser og intervjuer som legitimerer stigmatisering, ekskludering og tilslutt også folkemord. Vi får også innblikk i oppgjør med folkemord og ikke minst arbeidet for å forhindre denne type handlinger. 

AKTUELLE FILMER: 

Dokumentarfilmen Dømt til å leve Handler om Edith, en av de siste gjenlevende jødene i Norge som satt i tysk konsentrasjonsleir under krigen. Familien var ungarske jøder, som alle ble sendt til Auschwitz, hvor de døde. Bare Edith fikk leve, siden hun ble brukt til medisinske eksperimenter. Dette fratok henne muligheten til selv å få barn. Etter krigen bosatte Edith seg i Norge. Hun ville glemme alt det vonde. Men da Edith fyller 80 år, sette dette i gang en fortrengt prosess i henne. Hun forstår at hun må reise tilbake til Auschwithz, for å ta et endelig oppgjør med fortiden. Det er utarbeidet filmstudieark til denne dokumentaren. 

Dokumentarfilmen Shake Hands With the Devil: The Journey of Romeo Dallaire (2004) handler om FNs øverstkommanderende i Rwanda og hans maktesløshet under folkemordet i 1994. 

Spillefilmen Dirigentens valg (2001) er et gripende politisk drama som undersøker personers individuelle ansvar i et diktatur. Handlingen er satt til Berlin rett etter 2.verdenskrig og historien er basert på virkelige hendelser. 


(Bildet er hentet fra dokumentarfilmen Watchers of the Sky,2014)

Dokumentarfilmen Watchers of the Sky (2014), som kan ses på Filmrommet fra 27.januar 2015, sammenvever fire historier om bemerkelsesverdig mot, medlidenhet og determisjon mens deb starter en reise for å avdekke det glemte livet til Raphael Lemkin - mannen som oppfant ordet "folkemord" og som trodde loven kunne beskytte verden fra slike avskyeligheter mot folk. Watchers of the Sky tar deg med på en reise fra Nurnberg til Haag, fra Bosnia til Darfur, fra kriminalitet til rettferdighet og fra apati til handling. 

Dokumentarfilmen M/S Donau: deportasjonen av norske jøder til Auschwitz 26.november 1942 er historien til Samuel Steinmann, en av de få norske jødene som overlevde Auschwitz. Den 26.11.1942 ble 767 jøder fraktet med M/S Donau for å bli plassert i Auschwitz. Steinmann forteller sin historie fra selve deportasjonen fram til ankomsten til konsentrasjonsleiren. Filmen gir en nøktern, men likevel følelsesladet beskrivelse av hvordan deportasjonen opplevdes for enkeltmennesket.  

Dokumentarfilmen Tysklandsstudenter består av to deler: Studenter i rasestaten og Buchenwaldtåken og gir oss et innblikk i hva som skjedde den 30. november 1943 da Universitetet i Oslo ble lukket og alle studentene skulle arresteres. Mange av dem kom seg unna, men 650 studenter ble sendt til Tyskland. Dokumentaren skildrer hva som skjedde med de norske studentene som ble arrestert. Blant annet gjennom intervjuer og dokumentaropptak fortelles det om møte med den tyske raselæren, om opphold i konsentrasjonsleire og om Tysklands endelige sammenbrudd. 
 
(Bildet er hentet fra dokumentarfilmen Sannhetens mange ansikter, 2010)
 
I flere år har norske Erik Møse vært hoveddommer i FNs internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) hvor han har arbeidet med skyldsspørsmål etter massakrene i 1994. Dokumentarfilmen Sannhetens mange ansikter tar opp ICTR og Erik Møses arbeid med å komme frem til sanneheten av hva som skjedde under folkemordet. 
 
Spillefilmen Shooting Dogs er basert på virkelige hendelser fra folkemordet i Rwanda og inspillingen er lagt til skolen der det virkelig skjedde. Mange av de involverte i filmen opplevede folkemordet på kroppen og mistet flere av sine nærmeste under tragedien. Det er utarbeidet filmstudieark til denne filmen. 
 
RELEVANTE KOMPETANSEMÅL:
 
 
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

- Historie

  • drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv. 
  • drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konflikter på 1900- og 2000-talet.
 - Samfunnskunnskap
  • gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dete til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn.
  • gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettighetserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar og brot på menneskerettar. 
  • gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme. 
 
- Filosofi og etikk
  • drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. 
  • drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. 

Læreplan i samfunnsfag for videregående opplæring:

- Individ, samfunn og kultur

  • drøfte årsaker til at fordommer, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette. 

- Politikk og demokrati

  • diskutere sammenhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.

- Internasjonale forhold

  • finne døme på ulike typar konfliktar og mennekerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere.
 
- Historieforståelse og metoder
  • gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden.
  • drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

-  Samfunn og mennesker i tid

  • drøft hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse.
  • vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet.
  • undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene sett fra ulike perspektiver. 
  • undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale samfunnet. 
 
EKSTERNE RESSURSER:
 
På nettstedet folkemord.no kan du lese mer om folkemord og massedrap i åtte forskjellige land og områder. Siden er utviklet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og inneholder en rekke artikler og oppgaver som passer for bruk i undervisning. 
 
HL-senteret har også en rekke artikler i sin kunnskapsbase om folkemord som du finner HER 
 
På FN-Sambandets sider kan du også finne artikler relatert til minnedagen for ofrene for holocaust den 27.januar
 
 
 

 



Tilbake til forsiden