Bawke - Fortsatt like aktuell

Les portrettintervjuet med regissør Hisham Zaman


Foto: Fra filmen Bawke

Med filmen Bawke tok det kun femten minutter å leve oss inn i en flukts harde realiteter. Et tiår etter filmen hadde premiere, er den norsk-kurdiske regissøren Hisham Zaman fortsatt like treffsikker med sin kortfilm.

 

Det var i 2005 vi fikk servert den hjerteskjærende historien om en far og sønns flukt for å få et bedre liv i Norge. I den kalde norske vinterlufta ser vi at Bawke, som betyr pappa på kurdisk, må ta et valg de fleste foreldre håper de aldri må ta stilling til. 

Spol frem til dagens samfunn ser vi at verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Dermed er fluktens realiteter minst like harde og aktuelle den dag i dag, mener Hisham Zaman.

- Jeg ønsket å lage en far/sønn historie som var annerledes enn klisjeene man ser i nyhetsbildet, sier regissøren.

- Jeg ville vise historien bak menneskene. At disse menneskene kanskje rømte fra en fysisk krig, til å oppleve en psykisk krig idet de ankommer Norge. De blir nødt til å gjøre valg som de blir tvunget til. En problematikk som alltid har eksistert, men som jeg tror blir stadig vanskeligere, sier han.

Følte oss velkommen

Hisham Zaman var selv ti år da familien hans måtte flykte fra den irakiske delen av Kurdistan. I motsetning til i filmen, ble familien hans møtt med åpne armer da han ankom Norge som 17-åring. 

-Jeg kom fra en forferdelig krig, og var på flukt i syv år før vi kom til Norge i 1992. Vi ble mottatt på en verdig måte og følte oss velkommen her i Norge. Det gjorde noe med meg. Det gjorde at jeg kom mye lettere inn i dette samfunnet, og fikk et vendepunkt i mitt liv.

Flere som var involvert under innspillingen av Bawke hadde derimot lignende fluktopplevelser som i filmen. Ifølge Zaman ble skuespilleren som spiller faren i filmen nødt til å reise hjem rundt premieren i 2005. Han fikk da avslag på søknaden om gjenforening i Norge, og er i dag tilbake i Kurdistan. 

Håper flere kan bli berørt

Den anerkjente regissøren har nå rundet 40 år. Det er like mange år som antall priser han mottok for nettopp Bawke. Selv om det er viktig med priser og anerkjennelse, husker han kanskje aller best hvordan filmen ble mottatt av elevene da han turnerte skoler landet rundt i 2005. 

-Bawke gjorde et enormt inntrykk på elevene den gang. I dag er det forhåpentligvis flere av disse jeg snakket med i 2005 som er med på å ta imot flyktninger som kommer i dag. Jeg håper at møtet deres med filmen har gitt dem en bedre forståelse av hvem disse flyktningene er. Det håper jeg også kan skje med flere – at man kan åpne seg opp for en film som er annerledes enn det de blir servert av klisjeer i nyhetsbildet. At man kan møte flyktninger som mennesker.

Lager ikke flyktningfilmer 

Etter utdannelsen ved Den norske filmskolen på Lillehammer og gjennombruddet med Bawke, har Zaman regissert flere filmer med tematikk som omhandler det flerkulturelle Norge, blant annet spillefilmen Brev til Kongen. Mange har kalt ham et viktig talerør for denne gruppen.

 – Men det er viktig for meg å presisere at jeg ikke ser på mine filmer som flyktningfilmer. Jeg lager film om mennesker. Jeg hadde aldri laget gode filmer dersom man så på disse menneskene som flyktninger. Det er ingen flyktning som våkner på morgenen og sier til seg selv at «jeg er en flyktning» og handler deretter. Dette er mennesker som en gang hadde et hjem, en skole og en jobb å gå til. Men krig fører til at man trenger beskyttelse og trygghet, og derfor flykter man. Hvis vi bare kaller disse menneskene flyktninger, så ser vi ikke menneskene bak og den enkeltes historie. Det er den enkelte historien jeg er opptatt av, sier filmregissøren entusiastisk.

Mange jern i ilden

En av våre mest erfarne filmskapere, Anja Breien, har sagt at Hisham Zaman er en regissør det er verdt å følge nøye med på i fremtiden. Og Zaman har ikke tenkt å ligge på latsiden fremover. 

- Jeg setter utrolig pris på at en slik respektert filmskaper trekker frem mitt navn, sier han ydmykt og fortsetter - Så lenge jeg bryr meg om menneskene jeg portretterer, så håper jeg å fortsette å lage god film.

Zaman har i dag mange jern i ilden. Han både skriver på flere spillefilmer, og straks begynner innspillingen av en ny kortfilm. Men en oppfølger til Bawke - et tiår eller to etter, det ser han ikke for seg. - Jeg er ikke så glad i oppfølgere, sier han og ler.

- Men hvis du skulle sett på rollefigurene i Bawke anno i dag - hvordan går det med far og sønn etter alle disse årene?

- Jeg håper jo at de har det bedre enn da vi så dem sist. Jeg tror at gutten klarer seg og blir integrert, fordi det er elementer i Bawke som viser at han faktisk vil klare seg. Men faren er der han er, og har fortsatt en drøm om å være med familien.

- Utgangspunktet i filmen er jo virkelig trist og tragisk, men det er viktig å se at det er håp i Bawke også. Vi må ikke glemme det, avslutter Zaman.



Tilbake til forsiden