Die Welle - lært ondskap?

Oppgaver med kompetansemål for videregående skole finner du her:


(Foto fra Die Welle, Atlantic Film)

Kunne Hitler ha oppnådd like mye makt i dagens moderne samfunn? Se Die Welle og bedøm selv. 

Die Welle er en moderne versjon av Alex Grasshoffs The Wave fra 1981, som mange av dagens lærere fikk oppleve da de selv gikk på ungdomsskolen. Begge er de basert på historielærer Ron Jones omstridte, sosiale eksperiment The Third Wave som fant sted i en historieklasse i California i 1967.

I Die Welle ser man fordeler, men også de store konsekvensene man får ved totalitarisme. Til opplysning er det sterke scener mot slutten av filmen. Derfor har også filmen 15-års grense. Se filmen HER.

Handlingsreferat: 

”I don’t care about history, cause that’s not where I want to be” synges det i Ramones punkeklassiker “Rock & roll high school”. Den rocka læreren Rainer Wenger ankommer en hvilken som helst vanlig tysk videregående skole, og er klar for å ha temauke i historie. Han må litt motvillig undervise i temaet “autokrati”, og starter derfor et eksperiment i klassen. Kan man oppleve et nytt diktatur i dag? spør læreren, og svar som “Aldri livet”, “Vi er for opplyste” gjentas blant elevene. Etter en avstemning blir Wenger leder for gruppen under eksperimentet, og innfører med en gang noen enkle regler som alle må følge.

I løpet av uken gjør Wenger endringer i klassen. Små ubetydelige endringer tenker man kanskje først, men etter hvert påvirker disiplinen og fellesskapsfølelsen dem alle. Gruppen går med hvite skjorter, og de kaller seg Bølgen. De får sin egen hilsen, og etter kort tid blir alle som ikke blir med på disse ideene og endringene en felles fiende. Det rekrutteres flere til Bølgen gjennom uken. Noen tar Bølgen mer seriøst enn andre. Spesielt Tim. En usikker gutt som har få venner og som har blitt mobbet. Han er under stor påvirkning. Med Bølgen får han venner, og er en del av fellesskapet. Han hyller Wenger, og blir besatt av både ham og Bølgen. Marco er god i vannpolo, og er sammen med Karo. Begge er de entusiastiske overfor Bølgen først, men Karo vil ikke følge endringene som trer i kraft og blir til slutt støtt ut av gruppen. Marco liker ikke at hun går i mot ham og hans “familie”. I en opphetet diskusjon mot slutten av uka slår Marco kjæresten, men angrer seg med en gang. Han drar til Wenger og erkjenner alt, og sier at dette eksperimentet har gått for langt. Nå må Bølgen stoppes.

Det hele kulminerer lørdag da Wenger kaller inn til et møte i auditoriet. Wenger er klar over at han har gått for langt med eksperimentet, men for å illustrere dette setter han gruppen opp mot Marco først. Etter en brennende tale mot alle dem som ikke følger Bølgen, reiser Marco seg og sier imot gruppen. Det liker de andre medlemmene dårlig. Når lynsjestemningen er et faktum, og Marco blir dratt opp på scenen av medlemmer av Bølgen, avbryter plutselig Wenger det hele og sier at dette er akkurat slik et diktatur fungerer. Nå har Bølgen gått for langt, og alle må gå hjem og tenke over hva som har skjedd denne uken.

Tim orker ikke tanken på at Bølgen skal opphøre, og drar overraskende frem en pistol. “Du løy for oss” sier han til Wenger og peker pistolen mot ham. Tim opplever å få makt med pistolen, og da en tidligere mobber kommer mot ham, så skyter han gutten i brystet. I villrede og utav kontroll sier Tim “Bølgen var livet mitt”- og foran alle medlemmene i Bølgen skyter han seg selv. Gruppen er i sjokk. Wenger blir ført ut av politiet mens alle berørte ser på ham. Marco og Karo gjenforenes i sorgen, og elevene klemmer hverandre.


Generelle oppgaver som kan besvares enkeltvis eller i gruppe:

  • Hvordan opplever du filmen og dens temauke? Begrunn hvorfor den blir realistisk eller usannsynlig.
  • Det er spesielt fire karakterer som driver handlingen både i og utenfor klasserommet. Lærer Rainer Wenger, og elevene Marco, Tim og Karo. Hvordan endres de fra start til slutt? Hva er motivasjonen for det de gjør? Ta for dere karakterutviklingen til hver og en av dem.
  • Hvilke egenskaper er det som gjør at Wenger får med elevene i eksperimentet?
  • Måtte det gå som det gikk? Forklar hva Point of no return er, og hvor vi opplever dette i denne filmen?
  • Diskuter hvor og hva i filmen som eventuelt kunne bidratt til at utfallet kunne blitt annerledes.

Totalitære samfunn (Fra Store Norske Leksikon)

Totalitarisme, totalitarianisme, totalitært regime, betegnelse på politiske systemer hvor myndighetene i prinsippet kontrollerer all aktivitet i samfunnet, selv den som foregår i familien.
Autokrati, styreform der all makt er samlet på én hånd eller hos en gruppe, uten konstitusjonelle eller institusjonelle begrensninger. Termen har sin opprinnelse i den gammelgreske betegnelsen på et eneveldig styre.
Anarki, egentlig mangel på styre, lovløse samfunnsforhold uten statsstyre. “Uten overhode” Anarkisme er lovløshet og bekjemper enhver form for herredømme over andre mennesker
Fascisme, politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonensbetydning og enhet, på et autoritært, førerbasert og diktatorisk styre innad, samt en imperialistisk holdning utad.

  • Gi eksempler på samfunn som har, eller som tidligere har opplevd totalitære styringsformer. Begrunn hvorfor akkurat disse samfunn er, eller ble slik?
  • Gi eksempler fra filmen der Wenger bruker samme virkemidler som andre fascistiske ledere har brukt gjennom historien.
  • Hva skal til for at en totalitær ideologi skal oppblomstre?
  • Mange av elevene ser fordeler med Bølgen. Hvorfor det?
  • Finnes det fordeler i totalitære samfunn? Fungerer disse i praksis?
  • Sammenlign Wengers eksperiment med oppblomstringen av nazismen i Tyskland på 1930-tallet.

Geir Tangen, en historielærer fra Haugesund skrev 8. desember 2015 et innlegg på Facebook som ble på to uker likt over 60 tusen ganger, og delt over 35 tusen ganger.
Han kommenterer dagens flyktningsituasjon i innlegget sitt, og trekker paralleller til fascismens fremdrift på 30-tallet. 

Lege og samfunnsdebattant Per Fugelli ser også paraleller til Tyskland på 30-tallet i 2015.

  • Hva mener dere? Kan et nytt Nazityskland bli en realitet igjen også i Norge? Begrunn og diskuter i klassen. 


Kompetansemål 

Historie  - etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram:

Samfunn og mennesker i tid - mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet
  • gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn
  • gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945

Samfunnsfag - etter Vg1/Vg2:

Politikk og demokrati - mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet, mellom anna representasjon frå urfolk og minoritetar
  • diskutere korleis makt og innverknad kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold
  • diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

Internasjonale forhold - mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet

Psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Vg2/Vg3:

Psykologi 2 - Sosialpsykologi - mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjøre rede for ulike lederstiler, hvordan makt kan utøves og hva som kjennetegner en god leder
  • forklare hvorfor og hvordan grupper oppstår, vedlikeholdes og oppløses
  • drøfte autoritet og lydighet
  • drøfte diskriminering med utgangspunkt i kunnskap om grupper, roller og holdninger

Medier og kommunikasjon -  felles programfag Vg1:

Mediekommunikasjon - mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem
  • utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier


Tilbake til forsiden