Blå

Filmen Blå er den første i trilogien med farger hentet fra den franske trikoloren, Blå for frihet, Hvit for likhet og Rød for brorskap.

Handlingen tar til med at Julie, Juliette Binoche, mister mann og barn i en trafikkulykke hun selv overlever. Etter et mislykket selvmordsforsøk, ødelegger hun partituret til et symfonisk verk mannen var i ferd med å sluttføre. Vi følger hennes kamp mot sorgen. Hun selger alt hun eier, alt som minner henne om fortiden. Hun kutter kontakten med gamle venner og starter på nytt et annet sted i Paris.

Det skal vise seg at helt fri blir hun ikke før hun har fullført sin manns uferdige musikkverk. Hennes søken etter en ny frihet fører heller til at hun binder seg mer - livet er kanskje ikke så fritt som det synes?

Teksten til partituret er hentet fra Paulus' skriftsted om tro, håp og kjærlighet, og gjengis til sist i filmen: "... og størst av dem er kjærligheten". Kieslowski antyder flere steder at en ikke kan gi avkall på alt og på den måten tro en er fri. Kjærligheten representerer den ufrihet som består i å knytte seg til andre og den står over alt annet. De filmatiske virkemidler, så som ekstrem bruk av nærbilder, fargebruk og musikk gir Blå en nerve og et gjennomført estetiserende filmspråk. Blå ble av flere kritikere omtalt som et filmatiske mesterverk.

Juliette Binoche, som spiller Julie, fikk prisen for beste kvinnelige hovedrolle under filmfestivalen i Venezia. Filmen fikk også gullpalmen i Venezia.