ANJA BREIEN - 75 ÅR

Les portrettintervjuet med den kjente filmregissøren


(Foto:Ida Meyn, Norsk filminstitutt)

I anledning Anja Breiens 75-års jubileum ble den kjente regissøren hedret på årets Kortfilmfestival i Grimstad. Nå blir hun tvunget til å se tilbake på en lang og betydningsfull filmkarriere. Helst vil hun fokusere fremover - på en ny Hustruer 4.

- Jeg må bare organisere tankene mine litt her, sier hun vennlig på telefonen. Det er helt tydelig at Anja Breien, 75-års jubilanten, er en meget opptatt dame for tida. På spørsmål om det kunne passe med en prat om Kortfilmfestivalen, forteller hun at hun veldig gjerne vil rydde plass til å snakke om festivalen som betyr så mye for henne.

-Kortfilmfestivalen er en av grunnpilarene for norsk film. Hadde vi ikke hatt Kortfilmfestivalen, så hadde filmbransjen i Norge vært som en stol med tre bein, sier den kjente regissøren til Filmarkivet.no.

I sommer blir den samfunnsengasjerte filmveteranen 75 år, og ble i denne sammenheng også hedret på filmfestivalen som hun er så glad i.


(Foto: Å se en båt med seil)

Stor filmarv

Og det er ikke småtterier denne dama har av filmarv i bagasjen. I snart 50 år har regissøren vært en av de viktigste skikkelsene i norsk film, og har vunnet en rekke nasjonale og internasjonale priser. Med filmklassikeren Arven (1979) ble hun, som første norske film, trukket ut til å være med i hovedprogrammet i filmfestivalen i Cannes. Kortfilmen Å se en båt med seil vant prisen for beste europeiske kortfilm i Berlin i 2000.

Men filmene hun kanskje er aller mest kjent for her på berget, er trilogien om de tre venninnene Kaja, Heidrun og Mie som stikker fra mann og barn og drar på rangel i filmene Hustruer (1975), Hustruer- 10 år etter (1985) og Hustruer 3 (1996). Alle er de sett på som viktige kvinnepolitiske dramakomedier fra hvert sitt tiår.

Hustruer fikk man se hvordan kvinner kunne opptre lekent og provoserende når de var uten sine menn og barn. Med disse filmene tilbakeviste Breien også de mange vedtatte sannheter om kvinnens plass i samfunnet.

For Anja Breien har nok kjent det selv på kroppen. Å være kvinne i et mannsdominert miljø. Med sin regissørutdannelse fra den franske filmhøyskolen i Paris på begynnelsen av 60-tallet, ble hun den første norske kvinne med regiutdanning fra en anerkjent filmskole. Så har det gått slag i slag. Hun debuterte med kortfilmen Vokse opp i 1967, og har siden vært, og er fortsatt en aktiv samfunnsdebattant med sine mange spillefilmer og kortfilmer.


(Foto: Hustruer) 

Rart å bli hedret

I år var altså Breien invitert til Grimstad for å bli hedret. Hun sier hun ikke skjønner helt hvordan hun kan være et forbilde for mange unge filmskapere i dag.

- Jeg er ganske så selvskeptisk. Det er derfor veldig rørende å høre at jeg har betydd mye for dem.

- Det som har vært gøy med dette jubileet er at man stort sett tenker fremover når det gjelder film. Nå har jeg blitt tvunget til å se bakover også, og se hva man har holdt på med disse årene. Og jeg ser jo at det er noe der, innrømmer hun. 

Men hun er kjapp til å skyte inn - Jeg liker helst å se fremover jeg da.

Kortfilmfestivalen en viktig møteplass

Med årene har Breien blitt mer og mer glad i å lage kortfilm. - Det kan ha en sammenheng med alderen. Sammenligner du med spillefilmen, tar det ikke mange årene å ferdigstille en kortfilm, og som 75-åring har jeg ikke råd til å kaste bort så mange år, humrer hun. - Men nei, sier hun mer bestemt og fortsetter;

-Det er viktig å se kortfilmen som en egen verdi, ikke bare et springbrett for å lage spillefilmer. Man hadde jo aldri gått bort til forfatter Kjell Askildsen, en av Norges fremste novellister, og spurt ham “skriver du bare noveller, du eller?” Man må høyne kortfilmen, spør du meg.

Kortfilmfestivalen prøver hun å besøke så ofte hun kan. 2012 var sist hun hadde en kortfilm i programmet (Fra tyggegummiens historie). Hun karakteriserer Kortfilmfestivalen som en av de viktigste møteplassene for norsk film. - Det er virkelig en god plattform for å se masse bra kortfilm og dokumentarer, og ikke minst bli kjent med nye talenter.

-Kortfilmer kan anses som en godteributikk, sier hun. - Man ønsker jo at det skal være flere sorter å velge mellom. Slik er det virkelig med kortfilmen, og det er viktige, samfunnsaktuelle ting som lages.

Mange talenter i Norge

Hun følger nøye med på hva som rører seg i norsk film, og nevner flere navn som hun for tiden holder et ekstra øye med. - Det er veldig spennende tider. Anne Sewitsky (Sykt lykkeligJørgen+Anne=Sant), Hisham Zaman (BawkeVinterlandBrev til Kongen) og Eirik Svendson (Natt til 17.En som deg) er alle blitt viktige navn innen norsk film. Det blir artig å følge dem videre, sier hun. 

Men dama som helst liker å se fremover, er kjapp til å presisere at det viktigste nå er å sette inn et ekstra gir. Og igjen hopper hun inn i samfunnsdebatten med et stikk til politikere som ikke ønsker å prioritere film.

- Vi kan ikke bare klappe oss på skuldra og sette giret i fri. Vi må fortsette og kjøre på, og da trengs det fortsatt økonomiske midler til for eksempel Cinematekene. Dagens kulturminister ser ut til å ha glemt dette, sier hun med en klar henvisning til Regjeringens Filmmelding som ble framlagt i juni 2015.

Hustruer 4?

Og Breien er godt i gang med å tenke fremover. Hun forteller at hun har mange prosjekter på gang.

Hun avslører også at hun ønsker å lage Hustruer 4. - Foreløpig er det løse notater fra min side. Men vi har hatt et par møter om prosjektet, og dette ønsker jeg å få gjennomført.

Ja, og så vil hun lage mange flere kortfilmer, men vil ikke gå nærmere inn på hva de handler om. - Ingmar Bergman gav meg et sitat en gang som den amerikanske forfatteren William Faulkner skal ha sagt; “Stories you tell, you never write”, så med det får du ikke noe mer ut av meg, sier hun lattermild.

Se flere kortfilmer og spillefilmer til Anja Breien HER


(Frøydis Armand, Katja Medbøe og Anne Marie Ottersen spilte i alle tre Hustruer filmene. Her fra den første filmen i 1975)



Tilbake til forsiden