(Fra spillefilmen Terje Vigen, 1916)

Her får du presentert filmatiseringer av store verk som Knut Hamsuns "Victoria" og Sigrid Undsets "Kristin Lavransdatter" til forfatterportrett av Henrik Ibsen og Dag Solstad. 

HENRIK IBSEN (1828 - 1906) omtales ofte som det moderne dramaets far og han antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter Shakespeare. 

Victor Sjøstrøms filmatisering av Henrik Ibsens dramatiske dikt Terje Vigen regnes som en av den svenske stumfilmens klassikere. Filmatiseringen følger som kjent den norske sjømannen Terje Viken, som under krigen i 1807 - 1814 måtte ro helt til Danmark for å skaffe mat til sin familie. Nesten hjemme blir han tatt til fange av engelskmennene og får ikke vende hjem før krigen er over. Da er hans kone og barn døde av sult. Tross sin dramatiske slutt, er dette et av de mest folkekjære enkelt-dikt i norsk litteraturs historie.    

Spillefilmen Fru Inger til Østråt er basert på Ibsens teaterstykke med samme navn. Dramaet utspiller seg i 1528 idet den svenske adel, med støtte fra bøndene i Dalarne, samler seg til opprør mot Gustav Vasa. 

I dokumentaren Bilder fra Henrik Ibsens liv blir Ibsen presentert gjennom en rekke samtidige illustrasjoner og fotografier, og med en rekke korte utdrag fra teateroppsetninger og filmatiseringer av Ibsens sentrale verk. Vi får et innblikk i Ibsens liv og i hans diktning, skildret kronologisk fra dikterens barndom og tidligere år, og fram til hans død i 1906.

Dokumentaren Udødelige Ibsen følger Erling Borgen de forskjellige tolkninger av Henrik Ibsens skuespill gjennom 11 land og fire kontinenter.

Gatas Gynt er en annerledes filmatisering av Henrik Ibsens "Peer Gynt", med gatas folk i rollene. Alle aktørene er amatører som er funnet gjennom Frelsesarmeens rusomsorg. Filmen er basert på femte og siste akt av Henrik Ibsens "Peer Gynt", der Peer møter sine livsløgner og står helt alene.  

(Fra spillefilmen Victoria, 2013)

KNUT HAMSUN ( 1859 - 1952) er den norske forfatteren som har høstet størst anerkjennelse for sitt bidrag til utviklingen av den moderne roman. Hamsuns forfatterskap strekker seg over en periode på mer enn 70 år, og i løpet av denne tiden var han innom en rekke sjangre og temaer. 

Storfilmen Victoria er en vakker kjærlighetshistorie basert på Knut Hamsuns verdenskjente romanklassiker om det tragiske kjærlighetsforholdet mellom Victoria og Johannes. De viktigste temaer i denne romanen er ulykkelig kjærlighet, ungdomsforelskelse og klasseskille. Verket ble skrevet i 1898 og har en rekke trekk som på mange måter kan sies å være innledningen til en ny epoke: nyromantikken. 

Spillefilmen Landstrykere er bygd på Knut Hamsuns roman med samme navn. Det underliggende hovedtema i Landstrykere er de gjennomgripende samfunnsendringene som fant sted i Norge fra 1860-åra. Industriproduksjon og handel preget i stadig sterkere grad folks liv og arbeid. Tradisjonelle livsmønstre i det mer stabile bondesamfunnet blir brutt opp. Hovedpersonen August er både en formidler mellom det gamle og det nye samfunnet og et resultat av hva det nye samfunnet gjør med folk. 

Stumfilmen Markens grøde etter Hamsuns roman er en fri filmatisering av Hamsuns verk. Hamsun mottok i 1920 nobels litteraturpris for Markens grøde. 

Spillefilmen Hamsun fra 1996 viser et portrett av en aldrende Hamsun.

Dokumentarfilmen Om hundrede aar er alting glemt tar utgangspunk i Hamsuns sentrale tematikk, fremmedfølelsen slik den kommer til utrykk i vandrerskikkelsen i bøker som "Sult", "Pan", "Mysterier" og i "Augusttrilogien". Filmen er illustruert med en rekke klipp fra de mange filmene som er bygget på Hamsuns romaner.   

(Fra spillefilmen Kristin Lavransdatter, 1995)

SIGRID UNDSET (1882 - 1949) er mest kjent for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen gjennom trilogien Kristin Lavransdatter, et verk som også dannet grunnlaget for tildelingen av Nobelprisen i litteratur 1928.  

Filmen Kristin Lavransdatter er basert på "Kransen", første bind i Sigrid Undsets middelaldertrilogi "Kristin Lavransdatter". Fortellingen om Kristin utspiller seg i første halvdel av 1300-tallet, fram til Svartedauden i 1349. Midtpunktet for handlingen er Kristins kjærlighet til ridderen Erlend Nikulaussøn. De trosser ættesamfunnets strenge skikker og lover hverandre evig troskap. Historien viser menneskenes forhold til kristendommen, hvordan den katolske kirken preger samfunnet og reglene for et gudfryktig liv. 

Dokumentaren Sigrid Undset - et kvinneliv gir oss innblikk i Sigrid Undsets liv og forfatterskap. Filmen tar for seg Undsets liv fra barndommen til hennes siste år. Den forteller blant annet om foreldrene og hennes søsken, hennes liv i utlandet og om forholdet til ektemannen, maleren A.C. Svarstad. Filmen gir et intereressant bilde av Sigrid Undsets litterære karriere fra debuten i 1907, av hennes historiske romaner og hennes aktive deltakelse i debatten om nazismen og Knut Hamsuns holdninger. Gjennom intervjuer, brev, gamle filmopptak og utdrag fra Sigrid Undsets litterære verker får vi et innblikk i en av våre mest betydelige forfattere.

(Fra spillefilmen Dei svarte hestane, 1951)

TARJEI VESAAS (1897 - 1970) regnes som en av Norges mest betydelige modernister. Han ga ut mange romaner, noveller, dikt og skuespill. I 1964 vant Vesaas Nordisk råds litteraturpris for et sine mest kjente verk, Is-slottet.

Spillefilmen Dei svarte hestane er basert på Vesaas roman med sammen navn. Her treffer vi Ambros Førnes. Han eier to store gårder og fire spreke hester som etterhvert kommer til å fylle hele hans liv.

Den prisbelønte romanen Is-slottet som kom ut i 1963, ble filmatisert i 1987. Her møter vi to ungjenter, Unn og Siss som opplever en sterk dragning til hverandre. Forholdet mellom dem er fylt av gryende venting og stiltiende lengsel. 

Kortfilmen Det rare er basert på en novelle av Tarjei Vesaas og handler om sødmen i det første møtet mellom gutt og jente. En annen kortfilm, 21 år, møter vi to brødre og deres kamp for den fagre jenta Hild som kommer til gards. 

Rene Bjerke og Trygve Hagens dokumentar Over open avgrunn -: eit portrett av Tarjei Vesaas, forteller oss om både mannen og dikteren Tarjei Vesaas. Dokumentaren innholder arkivopptak med forfatteren, intervju med andre forfattere og klipp fra filmatiseringer etter bøkene hans. 

(Fra dokumentarfilmen Møte med Halldis, 1995)

HALLDIS MOREN VESAAS (1907 - 1995) var en norsk lyriker som la ned en stor innsats for nynorsk språk og kultur. Sentrale tema i diktningen hennes er opplevelser og følelser hos kvinner i løpet av livets ulike faser. 

I dokumentaren Møte med Halldis blir vi med på opplesning med forfatteren selv. Her leser hun opp 22 egne dikt - fra den første diktsamlingen "Harpe og dolk" til den siste hun skrev før hun døde, "Livshus". Forfatteren forteller også om sitt eget liv - som barn i et rikt miljø i Trysil, som ung debuterende kvinne og som moden forfatter. Hun forteller om hvordan diktene blir til og om sitt arbeid som gjendikter og oversetter for teater. 

(Fra dokumentarfilmen Mann uten fortid -: en film om forfatteren Dag Solstad, 2006)

DAG SOLSTAD (1941 - ) er en av de mest markante og leste forfatterne i moderne norsk litteratur. Med sine uvanlige og utfordrende romaner og litterære form har han i en årrekke forsynt norske lesere med et innblikk i hva som har etterlatt spor i det moderne Norge. 

I dokumentaren Mann uten fortid - : en film om forfatteren Dag Solstad møter vi en uvanlig åpenhjertig Solstad, som både presenterer sin livsfilosofi og sitt skråblikk på dagens Norge. Han forteller om sin barndom, ungdom og senere liv og om hvordan han ser på det å være menneske i dagens samfunn. Dokumentaren gir et godt innblikk i Solstads forfatterskap, liv og originale synspunkter. 

Fra dokumentaren Hvit Nigger (2011)

INGVAR AMBJØRNSEN (1956 - ) er en av våre mest leste samtidsforfattere. og slo for alvor igjennom med romanen Hvite Niggere i 1986. Mange av hans bøker har blitt filmatisert - Døden på Oslo S, De blå ulvene, Øyenstikker og ikke minst Elling som ble Oscar-nominert for Beste utenlandske film i 2001. 

I Hvit Nigger får vi et portrett av den kontroversielle og prisbelønnede forfatteren, fra sosialt utskudd til æresborger av Larvik – nå i dress og slips, men stadig like langhåra.