Introduksjon

 Til Ungdommen følger fire politisk engasjerte ungdommer fra sommeren 2009 til høsten 2011. Fire unge som vil noe, som tør si hva de mener om det samfunnet vi lever i, som vil gjøre verden til et bedre sted.  Sana, Henrik, Haakon og Johanne er medlemmer av hvert sitt politiske ungdomsparti, og forbereder seg til valgkampen 2011 med intens debattrening. 22. juli følger filmteamet Johanne på Utøya, og reiser deretter tilbake til Oslo for å møte Sana i sentrum på ettermiddagen. Så smeller det. (Omtalen er hentet fra Filmweb.no).

Kommentar: Til Ungdommen vil nok påkalle ganske sterke følelser hos en del som ser filmen. Noen kjenner kanskje ofre fra Utøya, pårørende og etterlatte – andre kan ha behov for ikke å presentere så mye rett etter visningen. Dette bør respekteres. Likevel - det er fint og viktig å være sammen og snakke om filmen, kort tid etter visningen.

Her er et sitat fra Filmmagasinets anmeldelse av filmen: «Dette er ikke en film om Utøya og selve hendelsen alene. Dette er en film om ungdommene og menneskene rundt. Om skolevalg, den første debatten, latteren, smilene, og tårene. Om sorgen, sjokket, påvirkningen, marerittene i ettertid. Du får ikke se noe du ikke allerede har sett, eller vite noe du ikke allerede vet, om 22. juli. Du får derimot et enormt viktig innblikk i et av vårt lands mest forferdelige hendelser".

Oppgaver

Mediefag

 Tema: Dokumentarfilm

Før vi jobber oss mer inn i tematikken og går i dybden på filmens viktige temaer, må vi se på filmens form og hvordan den uttrykker innholdet sitt. Det opprinnelige prosjektet med filmen var at filmskaperen Kari Anne Moe ønsket å lage en dokumentarfilm om den engasjerte ungdommen – på bakgrunn av egen erfaring som ung og politisk aktiv. Hun ville «fange» disse unge, når de er på sitt mest brennende og engasjerte – et engasjement som bunner i en tro på at verden kan forandres til et bedre sted å leve for alle mennesker. Filmen skulle følge fire unge mennesker, hvor hver person representerte sitt ungdomsparti under skolevalgene. Midtveis i filmopptakene skjedde 22. juli – med terroren som slo ned i Regjeringskvartalet i Oslo og med drapene på AUF’s sommerleir på Utøya i Buskerud kommune.

Dette forandret filmens tyngdepunkt, siden terrorhandlingene nettopp rammet akkurat disse unge og mest engasjerte som filmen skulle handle om. Likevel er dokumentarfilmen «tro» mot sitt opprinnelige prosjekt. Selv om AUF ble hardest rammet – følger også filmen trofast de tre representantene fra de andre politiske ungdomspartiene.

Filmens karakterer:

På hvilken måte presenteres de ulike hovedpersonene:

  1. Hvordan framstår Johanne som person (AUF)?
  2. Hva slags inntrykk får vi av Henrik (FRPU)
  3. Hva tenker vi om Sana, slik hun framstår når hun introduseres? (SU)
  4. Haakon – er han den «typiske» Unge Høyre-representanten? Hvorfor/hvorfor ikke?
  5. Etter å ha blitt bedre kjent med de ulike karakterene – hva er det som overrasker oss mest med de ulike karakterene?
  6. Hva kan være grunnen til at filmregissøren har valgt nettopp disse fire som hovedkarakterer?

Filmens tematikk – og oppbygning:

Under følger en skisse over filmens handlingsgang delt opp i ulike faser. Dette kan også kalles filmens dramaturgiske oppbygning. Dramaturgi er gresk og betyr «læren om dramaets oppbygging». Fortellermodellen er gammel og klassisk og blir betraktet som en «mal» vestlige fortellinger, eventyr, drama og filmer bygges opp rundt.

En dramatisk fortelling (som også er en film) kan ofte brytes opp i disse fasene: Anslag, presentasjon, fordypning, det store vendepunktet/ konfliktopptrapping, nedtoning, avslutning.

Anslag: TV innslag forteller om det unike ved norske skolevalg

Presentasjon: Vi blir kjent med de fire ulike ungdommene.

Fordypning: Vi, seerne, blir mer kjent med ungdommene, deres bakgrunn og familieforhold – hva de drømmer om – hvordan de øver seg og blir gode skoledebattanter. Filmen viser at ungdommene har mange ulike personlige sider. Vi følger Johanne på Utøya og ser debatter, samhold, campingliv, allsang og glede.

Det store vendepunktet/ konfliktopptrapping: Bomben går av i Regjeringskvartalet – mens kamerateamet nettopp har kommet fra filming på Utøya og skal følge Sana på politisk leir. De står utenfor Oslo S når bomben eksploderer. Filmen går i svart. Deretter skildres alles reaksjoner på terrorangrepet. Johanne forteller om hva hun opplevde på Utøya. Skolevalgene nedtrappes, men ungdommene fortsetter å forberede seg.

Nedtoning: Tiden etterpå, hvordan alle ungdommene jobber for å opprettholde håpet og troen på samfunnet vårt. Særlig følger filmen Johanne sin kamp for å finne mening med tilværelsen.

Avslutning: Det endelige skolevalget. Hvordan ungdommene går inn i den siste og avgjørende fasen. Vi følger Sanas kamp og seier over sin egen frykt – hvordan hun glemmer å være redd fordi hun brenner så for sakene hun debatterer. Alle de fire ungdommene reflekterer over sin egen rolle som medmenneske i samfunnet og hvilke drømmer og valg de ønsker å gjøre videre. Alle er preget av 22. juli, men håpet og perspektivene kommer tilbake.

Spørsmål til anslaget:

  1. Hvorfor velger filmskaperen å bruke innslag fra en engelsk TV-kanal til å forklare hva ‘skolevalg’ er for noe?
  2. Er TV-innslaget et «ekte» TV- innslag eller er det et regigrep fra regissøren for raskt å plassere filmens hovedtematikk?
  3. På hvilken måte mener nyhetsinnslaget at norske skolevalg er med på å styrke det norske demokratiet?

Spørsmål til presentasjonen:

  1. Diskuter forskjellige grunner til at regissøren har valgt ut de fire ungdommene til å representere ulike politiske ståsteder.
    • Johanne bor på «beste vestkant» i et nydelig stort hus i en ressurssterk familie og er medlem av AUF og representerer Arbeiderpartiet.
    • Haakon er FRPU-er og har vokst opp med en hardtarbeidende, enslig mor i blokk. Han jobber mye idealistisk som fotballtrener og vil ta høyere utdannelse.
    • Sana er muslim, går med hijab, snakker rotnorsk, er sosialist, for likestilling og kaller seg feminist.
    • Henrik tror på de konservative verdiene, han er meget velkledd, velartikulert og «perfekt» og bor hos besteforeldrene på grunn av omsorgssvikt fra sine egne foreldre.
  2. Hva slags effekt får dette for filmen – at filmens hovedkarakterer er noe annerledes enn det man kanskje trodde på forhånd?
  3. På hvilken måte forteller filmen at det å være politisk aktiv ikke handler om en spesiell type ungdom, men noe alle kan være?

Oppgaver til fordypningen:

Del klassen opp i fire. Gruppene heter «Sana», «Henrik», «Johanne» og «Haakon». Hver gruppe skriver opp hva sin kandidat sier i filmen om hva de tenker og håper skal skje i forbindelse med:

  1. Skolevalget
  2. Sin egen prestasjon
  3. Drømmer om fremtiden

På et annet ark kan gruppen skrive opp sin kandidats sterke egenskaper.

Les dette høyt for hverandre gruppevis.

Vi kan si at fordypningscenene i filmen avsluttes med at Johanne sitter på Utøya og snakker med moren sin i mobiltelefonen om at det regner og hvor vått alt er.

  • Hva er det hun gjentar flere ganger i telefonsamtalen? (…»Jeg overlever det»)
  • På hvilken måte blir denne setningen et «frampek» på hva som skal komme til å skje videre?

Spørsmål til det store vendepunktet/ konfliktopptrapping:

  1. Hvordan skildres bombe-eksplosjonen i filmen?
  2. Hvem av ungdommene er kamerateamet sammen med?
  3. Hvordan reagerer ungdommene?
  4. Skulle filmskaperen ha sluttet å filme? Hvorfor – hvorfor ikke?
  5. Hvorfor blir terrorangrepet det store vendepunktet i filmen?
  6. Hvordan balanserer filmen skildringene av de fire ungdommenes opplevelse av terrorangrepet mot filmens hovedprosjekt – å følge de fire ungdommene i forberedelsene til skolevalget?
  7. Hvordan gjengis Johannes fortelling om hva hun opplevde på Utøya i filmen?
  8. Hvorfor toner filmen av og til ned i svart mens hun forteller hva som skjedde?
  9. Kan man beskrive tilstanden Johanne befinner seg i under dette opptaket?

Spørsmål til nedtoningen/avslutning

  1. Mange av filmens mest emosjonelle scener er knyttet til Johanne og de andre ungdommene i filmens deltakelse i rosetoget 25.7.2011. På hvilken måte understreker musikken i filmen disse scenene?
  2. Hvordan skildrer kameraet Johanne i toget? Bruk av nærbilde og avstandsbilder.
  3. På hvilken måte lar filmen oss som seere bearbeide følelsene i denne fasen av filmen som kalles «nedtoningen»?
  4. Hvordan hadde filmen vært hvis den hadde sluttet med rosetogene og Johanne som til slutt klarer å gråte?
  5. Hvorfor velger filmskaperen å fortsette filmens handling til etter at skolevalgene er avsluttet?
  6. Hvem av filmens hovedpersoner gjennomgår den største utviklingen gjennom prosessen med å trene seg som politisk debattant?
  7. Hvordan blir denne personlige seieren skildret i filmen? Drøft de ulike virkemidlene som nærbilder og hvordan denne sekvensen er klippet (fra sekvensen med Sanas første seriøse, politiske debatt).
  8. Hvordan skildres Johannes prosess med å takle sorg og sjokk etter 22.7? Gå inn på samtalene hun har med søsteren og moren sin.

Samfunnsfag

 Tema: Politikk og samfunn, konflikt, krig og menneskerettigheter, kulturmøter, individ/ gruppe, vennskap, respekt

Til ungdommen grenser opp i all sitt innhold mot temaer som kan diskuteres fra et samfunnsfaglig ståsted i forhold til lærerplanene for 10. klasse og videregående opplæring. I denne sammenhengen konsentrerer vi oss om temaene nevnt over.

Politikk og samfunn:

  1. Hva kjennetegner de ulike politiske retningene vi blir kjent med gjennom filmen?
    • Arbeiderpartiet
    • Sosialistisk Venstreparti
    • Fremskrittspartiet
    • Høyre
  2. Hva betyr det at Norge har et demokrati?
  3. Hva kjennetegner et demokratisk styrt land?
  4. Hva er det motsatte av demokrati?
  5. Hva betyr ‘parlamentarisme’?
  6. Hva er det motsatte av parlamentarisme?
  7. Hvordan er ‘skolevalgene’ et uttrykk for et levende demokrati og en fungerende parlamentarisme?
  8. Hva innebærer det å ha ytringsfrihet?
  9. Hva er det motsatte av ytringsfrihet?
  10. Hvordan kan man si at terrorutøveren (Anders Behring Breivik) fra 22.7.2011 og hans tanker ikke representerer de demokratiske verdiene Norge som samfunn er tuftet på?
  11. Bør ekstreme holdninger som går ut på å skade, diskriminere og undertrykke andre mennesker på bakgrunn av religiøs tro, hudfarge, kjønn og kultur være en del av den demokratiske ytringsfriheten?
  12. Hvis Til Ungdommen som film inneholder og viderefører holdningsverdier – hvordan mener filmen vi bør forholde oss til ytringsfriheten i vårt samfunn?

Konflikt, krig, menneskerettigheter:

  1. På hvilken måte kan man si at terrorhandlingen 22.7 var med på å true det norske demokratiet?
  2. Hva var unikt med den norske reaksjonen på terrorhandlingene den 22.7?
  3. Hva ble rosetogene et symbol for?
  4. Hva ligger i Norges historiske utvikling som gjør at fundamentet for konfliktløsning er sterkt i dette landet?
  5. Hvilke menneskerettigheter ble krenket i terrorhandlingen?

Kulturmøter

  1. På hvilken måte representerer Sana i filmen et kulturmøte – sett fra et samfunnsfaglig ståsted?
  2. Hva formidler filmen av kulturelle verdier i skildringen av Sana og Sanas familie?

Individ/gruppe

  1. På hvilken måte kan man si at politisk arbeid er en sosialiserende prosess?
  2. Hvordan viser filmen dette?
  3. Sammenlign de to guttene og de to jentene som er hovedkarakterer i filmen – kan man si at måten de nærmer seg sine politiske utfordringer på er kjønnsbestemt?
  4. Kan man si noe om hvordan familie, oppvekst og bakgrunn har påvirket Johanne, Sana, Haakon og Henriks politiske ståsted?

Vennskap/respekt

  1. Hvor stor betydning har venners mening for valg av politisk ståsted?
  2. Hvor viktig har det vært for særlig Johanne i filmen med det som skjedde den 22.7 at hun hadde venner og familie rundt som støttet og forstod?

Tilleggstema: TRAUMATISKE OPPLEVELSER OG SORG

 22.7.2011 har skrevet seg inn i den norske historien som det største angrepet på nasjonen Norge i nyere tid. 77 mennesker ble drept av en mann. 68 av disse var ungdom ned til 14 år. Det er en grusomhet som ikke kan fattes, men som vi må leve videre med i vår individuelle og felles hukommelse. Alle som opplevde 22.7 – enten om det var via tv og medier, eller som var i Oslo og hørte da bomben gikk av, som var i Akersgata og så ødeleggelsene eller som var på Utøya eller kjente noen som var der – vil for alltid kjenne seg spesielt sårbare og triste når dette minnet kommer opp igjen. Mange opplever fremdeles at det ikke er lett å holde tilbake tårene når historiene om 22.7 kommer opp i mediene, eller at det blir snakket om av venner og kjente. Det kan være fordi denne opplevelsen har lagt seg som et slags innkapslet traume.

TRAUME:

  1. Hva kjennetegner et traume?
  2. Når blir en opplevelse et traume?
  3. Hva er det viktig å gjøre når man har vært utsatt for traumatiske opplevelser eller handlinger?
  4. Hvorfor er det viktig for mennesker som har vært utsatt for traumer og som er i sorg at de får snakket om hva som plager dem?
  5. Hvorfor ønsker Johanne å være helt i fred i dagene etter Utøya og blir irritert over alt «oppstyret» med rosetogene?
  6. Hvordan er Johannes psykiske tilstand siden hun drømmer om at A.B. Breivik jager henne i hennes eget hjem? Hva er drømmene et uttrykk for?
  7. Hvorfor er det viktig for Johanne å snakke med noen om dette?
  8. Hvilke signaler sendte Kongefamilien, statsministeren og politikerne med sine taler og handlinger etter terrorhandlingene den 22.7?
  9. Hvordan kan nasjonale ritualer være viktige i slike traumatiske sammenhenger?
  10. Kan man si at rosetogene ble et uttrykk for et slikt nasjonalt ritual?
  11. Forteller filmen noe om hvordan de ulike ungdommenes politiske holdninger ble endret etter opplevelsen 22.7?
  12. Sjekk prosjektet Til Ungdommen – Tidskapselen, og vurder dette tiltaket som traumeforebyggende tiltak: www.tilungdommen.com

Sjekk ellers på temaet traumer: http://no.wikipedia.org/wiki/Traume

Samt: http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk+helse/Traumer%2C+stress%2C+overgrep

SORG:

Etter 22.7.2011 er det mange mennesker som er blitt rammet av sorg. Sorgen har mange faser og det er viktig å forstå at man kan ikke hoppe over noen av disse fasene hvis man skal komme seg skikkelig igjennom en sorgprosess. Å komme over en stor sorg tar tid. Det kan ta opp til flere år. Går man igjennom en såkalt «normal» sorgprosess vil minnet over tapet man har lidd (ofte er sorg knyttet til opplevelse av tap) etter hvert blekne og til slutt legge seg som en mild resignasjon i hukommelsen. Det er viktig å møte mennesker i sorg med forståelse og tålmodighet. Sorgens ulike faser kan beskrives slik (dette er en generell beskrivelse av sorgens ulike faser – og ikke en eksakt vitenskap):

  1. Sjokkfasen: I denne fasen skal tapet erkjennes og forstås, både intellektuelt og følelsesmessig. Fasen avsluttes når individet kan si rett frem at dette tapet har jeg vært utsatt for.
  2. Reaksjonsfasen: Her går erkjennelsen dypere. Man kjenner ofte sorgen som en fysisk smerte i kroppen og det kan komme mye gråt – ofte ukontrollert og i bølger med jevne mellomrom.
  3. Bearbeidelsesfasen: I denne fasen begynner personen å se nye muligheter – orienterer seg om hvordan man kan leve med den nye situasjonen med tapet. Man justerer seg i de nye omgivelsene og begynner å tilegne seg nye ferdigheter for å komme videre.
  4. Nyorienteringsfasen – den følelsesmessige energien skal investeres på nytt. Man finner kanskje nye venner, ny omgangskrets. Man føler et behov for å slutte å bruke følelsesmessig energi på noe som har vært – man vil si farvel – legge det bak seg. Likevel er dette et langtidsmål – og det er store individuelle variasjoner i hvordan man finner tilbake til et godt fungerende liv etter et stort tap. De fleste skal og bør få hjelp til å komme igjennom en sorg. Det viktigste er likevel omtanken fra de nærmeste og omgivelsene rundt.
  5. Hvordan uttrykker Johanne verbalt i filmen sin sorgprosess?
  6. Antyder filmen i hvilken sorgfase Johanne er kommet til når filmen slutter?
  7. På hvilken måte viser filmen de andre ungdommenes sorgreaksjon over det som skjedde 22.7?

Se ellers lenkene: www.doktoronline.no/lex/s/sorg.html

Kompetansemål

Fag/tema

 Fag: Mediefag, samfunnsfag

 Tema: Politikk og samfunn, konflikt/krig og menneskerettigheter, kulturmøter/konflikter, tenår/skole og seksualitet, vennskap/respekt, individ/gruppe, oppvekst/familie