Introduksjon

Borgerrettsforkjemper Martin Luther Kings kjente sitat “Opptøyer er språket til de uhørte” kommer til sin rett i denne dokumentaren. I Whose streets? blir de uhørtes historie hørt.

Om filmen

Mange husker nyhetsbildene fra Ferguson, USA, i dagene og ukene etter den 18 år gamle Michael Brown blir skutt og drept av en hvit politimann, i august 2014. Brown var ubevæpnet, han ble skutt flere ganger og hendelsesforløpet er såpass uklart at demonstrasjoner fulgte nesten umiddelbart. For den afro-amerikanske delen av befolkningen blir denne svarte gutten bare nok et symbol på at rasisme og diskriminering fortsatt er en stor del av hverdagen for mange amerikanere.
 
Ferguson blir i ukene etter drapet omgjort til en krigssone. Vi ser nyhetsbilder av voldelige opptøyer, skriking og slåssing i gatene. Vi ser folk som plyndret butikker og brenner ned biler mens politi og hæren møter opp i tanks, innfører portforbud og kaster tåregass. Er kanskje ikke USA kommet lenger enn borgerrettsbevegelsen på 1950- og 60-tallet? Dette er et spørsmål man lett kan sitte igjen med etter å ha sett denne dokumentaren.

 

Sosiale medier og #BlackLivesMatter

Mye har skjedd siden Martin Luther King jr. sto på talerstolen og sa “I have a dream”. Tidligere ble alle rekonstruksjoner fra ulike åsteder dokumentert kun fra politiets iakttagelser. Observasjoner var basert på hva politi og vitner fortalte i etterkant. Nå kan enkeltmennesker selv filme og dokumentere hendelser, også direkte via sosiale medier. I frustrasjon over politiets håndtering, og hvordan mediene dekket det som skjedde i Ferguson, ser vi i Whose Streets? at lokalbefolkningen tar frem sine egne mobiltelefoner og begynner å dokumentere hvordan nabolaget reagerer på at gatene deres blir til en krigssone over natta. Aktivistene og Black Lives Matter-kampanjen får dermed sitt gjennombrudd, og politistyrkene i Ferguson blir i etterkant sterkt kritisert for reell diskriminering mot den afroamerikanske delen av befolkningen. 
 

Kritisk tenkning

Whose streets? dokumenterer godt hvordan den svarte befolkningen i St. Louis sliter med å bli hørt i etterkant av drapet på Michael Brown. Vi får også et unikt innblikk i Black Lives Matter-bevegelsen og deres kamp for rettferdighet. Politiet og myndighetene blir på sin side først og fremst portrettert gjennom presseklipp. De blir ikke intervjuet i forbindelse med akkurat denne dokumentaren, og dermed kan det argumenteres om man får et godt nok bilde av saken. Den 28 år gamle politimannen Darren Wilson, som skjøt og drepte Brown, ble av en jury frikjent for drapet. Det meste av rettsmedisinske bevis peker faktisk også på at Wilson handlet i selvforsvar.


Uansett side, Whose streets? belyser en sak som er fortsatt svært aktuell, og ikke minst svært betent i dagens USA. Filmen er godt egnet til videre diskusjon om for eksempel amerikanske våpenlover, polititjenestemenns bruk av skytevåpen eller diskriminering av minoriteter. 

 

Oppgaver

Oppgaver i engelsk

USA og minoriteter

  • Hva er Black Lives Matter - og hvorfor har bevegelsen oppstått?
  • Sammenlign Black Lives Matter-bevegelsen med Borgerrettsbevegelsen på 1950- og 60 tallet? Hva er likheter og forskjeller på disse to bevegelsene?
  • Hva er forskjell på integrering og assimililering? Sammenlign amerikansk integreringspolitikk med den norske. 
  • “Raseskille, segregering og rasisme har stått, og står fortsatt sterkt i amerikansk samfunnsdebatt”. Diskuter i klassen om, og eventuelt hvorfor, denne påstanden er riktig?

Oppgaver i samfunnsfag

Diskriminering og menneskerettigheter

  • Ta for dere Martin Luther King jr.s sitat "A riot is the language of the unheard" (“Opptøyer er språket til de uhørte”). Hva mener han med sitatet, og hvorfor er dette relevant i forhold til denne dokumentaren?
  • Hva er Black Lives Matter - og hvorfor har bevegelsen oppstått?
  • Sammenlign Black Lives Matter-bevegelsen med Borgerrettsbevegelsen på 1950- og 60 tallet? Hva er likheter og forskjeller på disse to bevegelsene?
  • “Raseskille, segregering og rasisme har stått, og står fortsatt sterkt i amerikansk historie og samfunnsdebatt”. Diskuter i klassen om, og eventuelt hvorfor, denne påstanden er riktig?

Oppgaver i historie

 Amerikansk nyere historie

  • Hvordan er det å være etnisk minoritet i USA i dag? Argumenter om det er bedre eller verre enn før?
  • Hva er Black Lives Matter - og hvorfor har bevegelsen oppstått?
  • Hvem var Michael Luther King jr.? Hva har han betydd for amerikansk og internasjonal historie?
  • Sammenlign Black Lives Matter-bevegelsen med Borgerrettsbevegelsen på 1950- og 60 tallet? Hva er likheter og forskjeller på disse to bevegelsene?

Oppgaver i mediefag

Kildekritikk

  • Hva kjennetegner en dokumentarfilm?
  • Hvordan har sosiale medier og tilgang til for eksempel smarttelefoner bidratt til samfunnsdebatten?
  • Hva skiller en redaksjonell sak i tradisjonelle medier, og for eksempel et blogginnlegg eller en Youtube-video?
  • Sosiale medier har også ført til et større omfang av “Fake news”. Forklar begrepet, og diskuter i klassen hvilke konsekvenser “Fake news” kan få?
  • Hvor viktig er det for deg og meg å vite hvem avsender av et budskap er? Diskuter i klassen.
  • Ta for deg medienes dekning av Ferguson-saken i forhold til hvordan de ulike gruppene blir framstilt i dokumentaren. Diskuter forskjeller og likheter sammen i klassen.

Kompetansemål

Læreplan i samfunnsfag - etter 10.årssteget

Utforskaren - mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på hva som blir opplevd som fakta og sanning
  • identifisere samfunnsfaglige argumenter, fakta og påstander i samfunnsdebatter og diskusjoner på Internett, vurdere dem kritisk og vurdere rettigheter og konsekvenser når man offentliggjør noe på Internett
  • skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar
Historie - mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i et historisk og notidig perspektiv
  • Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale internasjonale konflikter på 1900- og 2000-tallet
  • gjøre rede for ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følger dette fikk for den demokratiske utviklingen i Norge

Samfunnskunnskap - mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjøre rede for begrepene holdninger, fordommer og rasisme og vurdere hvordan holdninger kan bli påvirket, og hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer og rasisme
  • gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn

 

Læreplan i engelsk - etter 10.årstrinn

Kultur, samfunn og litteratur - mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • drøfte levesett og omgangsformer i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge
  • gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA

Læreplan i engelsk - etter Vg1 studieforberedende - og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Kultur, samfunn og litteratur - mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • drøfte kultur og samfunnsforhold i flere engelskspråklige land
  • presentere og diskutere aktuelle nyheter fra engelskspråklige kilder

Læreplan i felles programfag i Vg1 medieproduksjon

Mediekommunikasjon - mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier
  • gjøre rede for hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk
  • gjøre rede for medienes funksjon i samfunnet og deres rolle som maktfaktor
  • drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper