Introduksjon

 Handlingen

Dokumentarfilmen Imagining Emanuel handler om afrikaneren Emanuel Agara. Emanuel kom til Norge som papirløs flyktning i 2003. Myndighetene tror ikke på hans historie om at han kommer fra Liberia, fra hvor han hevder han som ung gutt måtte rømme på grunn av den blodige borgerkrigen. Myndighetene har mer tro på at han kommer fra Ghana, derfor er han blitt tvangsreturnert dit, to ganger, men blitt sendt tilbake til Norge begge gangene.

År etter år med uavklart fortid og fremtid har gått. Emanuel må leve et liv i Norge, med stadige møter med tvil rundt hans identitet. Han ønsker seg tilbake til Liberia, men uten dokumenter, ingen oppholdstillatelse – og heller ikke utreisemuligheter. 

Ved hjelp av ulike dokumentariske metoder, presenterer filmen ulike tilnærminger til en forståelse av Emanuels identitet, historie og livssituasjon. Vi møter venner, byråkrater, politi, jurister og andre, som samlet bidrar til å gi oss et så helhetlig bilde som mulig av Emanuels verden.

Om filmen

Filmen er regissert av Thomas Østbye (f. 1979), som opprinnelig er utdannet klipper ved Den norske filmskolen i Lillehammer. Han har jobbet med dokumentariske verk innen både film, foto og kunstinstallasjoner. Flere av hans arbeider er prisbelønte.
 
Som nevnt over, i Imagining Emanuel presenteres vi for ulike dokumentariske vinklinger og metoder - som på hver sitt vis tegner forskjellige portretter av den papirløse flyktningen Emanuel. I tillegg blir vi som tilskuere forsøkt bevisstgjorte på hvilken rolle vi inntar som observatører.
 
Vi møter Emanuel selv, samt flere ulike mennesker - venner og fagpersoner - som har sine ulike versjoner av hva som kan være en sann beskrivelse av Emanuel. Filmen handler dermed i særs stor grad om identitet, og om hva det er som best beskriver et sannferdig bilde av et menneske. I så måte kunne filmens hovedperson vært hvem som helst, bare man kunne ha konfrontert ulike menneskers ulike beskrivelser av vedkommende. 
 
Imagining Emanuel stiller mange spørsmål, både retoriske og åpne. (Flere av disse er gjengitt i oppgave-/spørsmålssamlingen under.) Publikums oppfatning av hva som er sannhet og hva som er løgn utfordres kontinuerlig. Hvem er Emanuel egentlig? Og hvilke personer sitter på de riktige forutsetningene for å selv kunne påberope seg troverdighet?
 
Filmen ble, under navnet "Emanuel - ureturnerbar", første gang vist på TV i januar 2011 (NRK). Som kinofilm hadde den premiere under Eurodok-festivalen i Oslo, mars 2011. I dag (pr. 24.10.12) er den gjort tilgjengelig av NFI på DVD og til streaming på internett.
 
Filmens lengde, 52 minutter, gjør den fin til bruk i skolen. Den er særs godt egnet til bruk i den videregående skole. Filmen berører påfallende mange læreplanmål – spesielt kompetansemål i samfunnsfag/historie. Også på grunnskolens tiendetrinn vil det kunne være mye og hente - så sant to forutsetninger foreligger: 1) At gitt elevgruppe er på et visst modningsnivå. 2) At det brukes tilstrekkelig tid på forarbeid.
 
Det finnes en egen Wikipedia-artikkel om filmen: http://no.wikipedia.org/wiki/Imagining_Emanuel

 

Opplegget er utarbeidet av Per Olav Heimstad.

Oppgaver

Forberedelser til filmen

 Det bør brukes tid på forberedelsesarbeid før visning. Uansett om elevgruppa er tiendeklassinger eller videregåendeelever, så er nok dette en type film man med fordel bør ha forberedt en del, for å få et optimalt utbytte av tematikken.

I det følgende finner du ulike forslag til spørsmål/oppgaver som elevene kan sette seg inn i før de ser filmen. Noen av disse henspiller på detaljer i handlingen, det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.


1) Hva kjennetegner filmsjangeren dokumentar?
2) Hvor står dokumentarsjangeren i forhold til formidling av sannhet? Vil en dokumentarfilm alltid avdekke fakta? Hvor påvirket vil innholdet som formidles være av filmskapernes egne holdninger?

3) I Imagining Emanuel tilnærmer filmskaperen seg Emanuels liv på ti ulike måter. I filmen har disse ti seksjonene fått titlene (oversatt fra den engelske versjonen): 1/Illustrert fortelling, 2/Historieforteller, 3/Tilhørere, 4/Dagens situasjon, 5/Posisjon, 6/Sted, 7/Papir, 8/Identifisering, 9/Teater, 10/Dokumentar. Forbered deg på å ta notater/stikkord under visningen ved å på forhånd dele notatarkene dine inn i ti seksjoner, som du gir disse ti overskriftene.

4) Studer et kart som forteller deg hvor i Afrika landene Liberia og Ghana ligger. Bli kjent med disse landenes beliggenhet i forhold til Norge.

5) Skaff deg en oversikt over Liberia – og det som har vært av borgerkriger der i nyere tid. (Borgerkrigen som varte i perioden 1989-1996, beskrives i filmen som ”en av de mest blodige borgerkrigene i Afrikas historie”.)

6) Hvilke dokumenter kreves for at en flyktning/asylsøker skal få vurdert oppholdstillatelse i Norge?

7) Hva er UDI sin jobb overfor flyktninger/asylsøkere?

8) Hvilken funksjon har Politiets utlendingsinternat på Trandum?

9) Hva er et retorisk spørsmål?

10) Beskriv hva ordet identitet betyr. Vil din identitet bli beskrevet likt, uansett hvem som måtte beskrive deg?

11) Noter deg ord/begrep/betegnelser i løpet av filmen som du ikke forstår.

Oppgaver til filmen

 Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.

01: Gjennomgå de av oppgavene over (”Forberedelser til filmen”) som ble valgt ut på forhånd. Hvis ingen av forarbeidsoppgavene ble valgt, prøv likevel i etterkant av filmen å se på følgende:

  • Hva kjennetegner dokumentarfilmsjangeren?
  • Finn de ulike stedsnavnene som var sentrale i filmen, på et kart.
  • Finn informasjon om borgerkrigen i Liberia, på første halvdel av 90-tallet.
  • Hvilke ulike typer behandling/offentlige rutiner bør en flyktning være forberedt på å møte i Norge? Hva er UDI sine arbeidsoppgaver i denne sammenheng?
  • Var det ord i filmen som var vanskelig å skjønne? Samarbeid om å finne ut hva disse betyr.

02: Hva er filmens budskap/mål? Ønsker filmskaperen noe mer enn kun å danne et bilde av Emanuel. Er filmskaperen nøytral? Tror du han kan ha en politisk agenda? Begrunn svarene dine.

03: I filmens start står Emanuel i et sort studio. Fortellerstemmen sier: ”Vi ser på deg. Hva er det vi ser? Hva er det vi ser etter?” Hva er det vi får vite om en person ut i fra hans/hennes fysiske fremtoning? Gi en beskrivelse av Emanuel - kun ut i fra hans fysiske ytre. Hvilke inntrykk får du av han som person, med utgangspunkt i hvordan han ser ut?

04A: Fortellerstemmen spør: ”Er identitet de aspektene ved en person som forblir det samme over tid?” Prøv å komme frem til en felles forståelse av dette spørsmålet i elevgruppa – og besvar det.

04B: Fortellerstemmen spør: ”Hva vil det si at du er deg selv, hvis du forandrer deg over tid?” Prøv å komme frem til en felles forståelse av dette spørsmålet i elevgruppa – og besvar det.

05: Ulike personer i filmen uttaler seg om Emanuel, for eksempel en politimann, en jurist, en av Emanuels venner, med flere. Hvordan vil du beskrive forskjellene på hvordan disse menneskene formulerer/uttrykker seg muntlig?

06: Av de ulike personene som uttaler seg om Emanuel, hvem tror du sitter på de beste forutsetningene for å kunne påberope seg troverdighet? Begrunn svaret ditt.

07: Er det noen i filmen som du tror bevisst lyver? Begrunn svaret ditt.

08: Er det tilfeldig at det kun er voksne menn som uttaler seg om Emanuels identitet? Begrunn svaret ditt.

09A: På hvilke måten foretar du og dine venner dokumentasjon av deres egne liv i dag – her i Norge?

09B: Hvis noen utenforstående skal prøve å danne seg et bilde av deg og din identitet, hvordan burde de gått til verks for å få tak i så relevant informasjon som mulig?

 

10: Da filmen første gang ble vist – på NRK i 2011 – gikk den under navnet ”Emanuel – ureturnerbar”. Opprinnelig tittel er ”Imagining Emanuel.” Hva er forskjellen på hva de to ulike titlene sier om filmens innhold og hensikt? Hvem bør bestemme hva en film skal hete - filmskaperen eller NRK. Hva tror du kan være grunnen til at NRK ønsket å endre tittelen?

11: Filmen er full av ulike vinklinger på hvem Emanuel kan være. Er det en eller flere fremstillingsmåter du savner? Hvem andre kunne filmskaperen ha snakket med, tror du?

12: Hvilke følelser skapte filmen i deg? Ble du på noe tidspunkt glad, sint, flau, forvirret, trist? Sammenlign dine følelsesmessige reaksjoner med andres.

13: Forestill deg at du selv var nødt til å flykte fra hjemlandet ditt. Hvordan tror du at du ville ha taklet å komme helt alene til et land hvor myndighetene ikke trodde at du var den du sa du var?

14: Hvis Emanuel snakker usant, det vil si at han ikke kommer fra Liberia, men fra Ghana (slik som norske myndigheter tror), hva tror du kan være årsaken til at Emanuel ønsker å lyve om dette?

15: Hvilke tegn får vi på at Emanuel er religiøs? (Ta i betraktning hva han selv forteller fra sin oppvekst, hva han har på seg – og hvilke arrangementer han deltar på, med mer.) Hvilken religion tror du han tilhører? Hvilken betydning tror du religion har for hvordan Emanuel holder ut i sin livssituasjon?

16: Gjenfortell hvordan filmen fremstiller beboernes situasjon ved Trandum. Lag en oversikt over hvilke tiltak ved Trandum du synes er nødvendige og hvilke som er unødvendige.

17: Hvor lenge synes du en beboer ved Trandum bør finne seg i å bli boende? Begrunn svaret ditt.

18: Ved Trandum blir det forsvart å vekke beboerne regelmessig for å forhindre selvmord. Kunne selvmordsfaren ha vært forebygget på en annen måte? Begrunn svaret ditt.

19: I sekvens nummer fire ser vi Emanuel gå gatelangs. På et tidspunkt er det noen som slenger bemerkninger etter han, av typen: ”Kom deg for helvete tilbake.” Hvordan tror du de som kom med disse bemerkningene opplever Emanuel?

20: Fortellerstemmen i filmen sier: ”Mens menneskene prater, vurderes de opp i mot hverandre. Hva gjør at vi identifiserer én som mer troverdig enn en annen? Er dette et spørsmål om å identifisere? Eller er dette et spørsmål om å identifisere oss selv med hverandre?” og ”Skal vi leve oss inn i personen – eller observere fra avstand – for å danne oss et klart bilde av Emanuel?” Vurder spørsmålene, og prøv og besvar dem – gjerne muntlig, to og to eller i gruppe.

21: Hvordan skal problemet til Emanuel – og andre papirløse flyktninger - bli løst, tror du?

22: Filmen hadde premiere i 2011. Finnes det noe oppdatert informasjon om hvordan det går med Emanuel i dag?

Generelle filmstudiespørsmål/-oppgaver:

23: Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: stillhet, klipp, musikk, tempo, farger m.m.)

24: Gjenfortell filmens handling med om lag femti ord.

25: Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Kompetansemål

Kompetansemål: Etter 10. årssteget

 Historie:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt
- drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy

Geografi:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
- lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar

Samfunnskunnskap:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla
- forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn
- gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land
- gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte

Norsk

Muntlige tekster:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film

Sammensatte tekster:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster
- vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

Språk og kultur:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar


Kristendom:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
- drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv
- utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet

Religiøst mangfold:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter

Filosofi og etikk:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt
- drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder


Kompetansemål: Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring

 Arbeids- og næringsliv:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- definere omgrepa levestandard og livskvalitet, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet

Politikk og demokrati:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar
- diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei utfordringane den står overfor

Kultur:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid
- forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast

Internasjonale forhold:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
- bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten

Kompetansemål: Etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Muntlige tekster:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon

Sammensatte tekster:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
- beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde

Språk og kultur:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten
- beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper og i ulike sosiale sammenhenger

Kompetansemål: Etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Sammensatte tekster:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett

Kompetansemål: Etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Sammensatte tekster:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken