Fordommer til overflaten

Undervisningsopplegg for Manifest mot mobbing tilpasset mellomtrinnet


Money back, Please er en film som tester seerens fordommer. Vi blir vitne til en realistisk scene der ei lita jente blir tatt for nasking på et kjøpesenter. Etter hvert som dramaet utspiller seg kommer en annen virkelighet til syne. En fin film å se som innfallsvinkel til samtaler og diskusjoner omkring fordommer og annerledeshet.

Kortfilmen har vært nominert - og vunnet en rekke priser, blant annet juryprisen i Bergen internasjonale Filmfestival (2013). Juryens begrunnelse:

“Prisen går til en oppsiktsvekkende god film, som handler om sosiale regler og grenser. Gjennom presis og effektiv historiefortelling, blir vi konfrontert med våre egne fordommer og reaksjonsmønstre. Solide skuespillerprestasjoner og et observerende foto tvinger publikum inn i situasjonen. Filmen fungerer på flere nivåer, og er både morsom, sår og flau, og sier noe allmenngyldig om frykten for å stå igjen sosialt avkledd. Regissøren mestrer den krevende formen svært godt, med overraskende vendinger og smarte detaljer i historiefortellingen.”

Om regissøren:

Even Hafnor (født 1985) er utdannet regissør fra SAE-instituttet i Byron Bay i Australia. Han har tidligere skrevet og regissert kortfilmene Small talk (2015), Til evig tid (2013), Money Back, Please (2013) og Det norske språk som var åpningsfilm på Kortfilm­festivalen i 2012. Hafnor vant i 2015 Gullstolen for beste norske kortfilm med filmen Small Talk i konkurranseprogrammet på Kortfilmfestivalen i Grimstad, der han har skrevet manus, og deler regi med Lisa Brooke Hansen.

Handling:

Vi ser en liten jente inne på et kjøpesenter. Hun går omkring, tilsynelatende uten noe mål og mening. Plutselig ser vi henne med en lue på hodet, alarmen går og en vekter løper etter henne. Har hun stjålet luen? Vekteren prøver å snakke med jenta både på norsk og engelsk, men det er vanskelig å kommunisere. Jenta blir redd når flere voksne kommer til og prøver å ta luen fra henne. Hun hyler, slår og løper under et bord. Flere kommer til og tror at jenta har stjålet luen. Etterhvert kommer en butikkmedarbeider, samt moren til jenta. Hun er en av tiggerne i byen. Det viser seg at luen ikke er stjålet, men butikkmedarbeideren har kjøpt den til jenta siden det er kaldt ute. Jentas mor vil bytte luen i penger, noe damen sier er ulovlig. Men fordi butikksjefen ikke ønsker å lage en større scene, går hun med på byttehandelen. «Jeg kan ikke selge lua nå» sier butikksjefen etter at moren har fått pengene og tar jenta med og går.

Filmen egner seg godt for ungdomsskoleelever eller på videregående skole. Oppgavene passer spesielt godt inn i Samfunnsfag, RLE-faget og Medier-og kommunikasjon. 

FORSLAG TIL OPPGAVER:

Oppgavene følger ingen bestemt rekkefølge og er først og fremst ment som inspirasjon for den enkelte faglærer. Ulike oppgaver kan passe til ulike fag og klassetrinn. Flere av spørsmålene vil også kunne være avhengig av tilleggsinformasjon som ikke kommer frem i denne kortfilmen.

  • Se nærmere på karakterene i filmen. Hvordan vil du beskrive vekterne, butikksjefen, jenta, mora?
  • Hvordan er samspillet mellom karakterene?
  • Mange på kjøpesenteret observerer situasjonen. Hvordan ter “de andre” seg under episoden? (filmer, griper inn…)
  • Diskuter hvordan de ulike karakterene håndterer situasjonen?
  • Hvordan skulle man ha håndtert en slik situasjon? (ingen fasitsvar…)
  • Både vekterne og butikksjefen virker til tider empatiske mot jenta i deler av filmen, men likevel har de fordommer. Hvordan kommer dette frem?
  • Forklar hva empati og fordommer er.
  • Forklar hva stereotypier er.
  • Kan flere av karakterene i filmen kalles rasistiske? Begrunn svarene.
  • Butikksjefen sier til slutt i filmen “Jeg kan ikke selge denne luen nå”. Hva ligger i denne replikken?
  • Er det forbudt å få pengene tilbake når man leverer tilbake en vare og har med kvittering?
  • Hvilke holdninger viser butikksjefen med denne siste replikken?
  • Butikksjefen sier hun selv er mor til en åtte år gammel jente, hvordan tror du hun ville reagert hvis dette var hennes egen datter?
  • Hvor mye har kultur og språk å si for at det oppstår misforståelser?

Virkemidler

I denne kortfilmen ble det brukt amatørskuespillere (jenta, vekterne, butikksjef osv) Filmteamet var kledd i sivil, og kameraet som ble brukt ble gjemt bak et reklamebanner for å få autentiske reaksjoner fra “de andre” på kjøpesenteret. Hafnor har sagt i intervjuer at han var nysgjerrig på hvordan forbipasserende ville forholde seg til situasjonen som utspilte seg midt på senteret. Filmen er observerende, nesten som skjult kamera, og det er ingen nærbilder i filmen.

  • Hvordan er kortfilmen filmet?
  • Hvorfor tror du regissøren har valgt å filme “i skjul”?
  • Hva er fordelene og ulempene med å bruke skjult filming?
  • Situasjonen er lagt til et kjøpesenter. Hvorfor tror du det? (Manusforfatter Trond Arntzen sier i intervjuer at han alltid har hatt en fascinasjon for kjøpesentre. “Jeg kan føle meg fri, avslappet og ansvarsløs på et kjøpesenter, men også bunnløs ensom, kritisk og fremmed. Dette paradokset hadde jeg lyst å skrive om. Handlingen er også lagt til kjøpesenteret fordi det er en offentlig arena der alt handler om å bygge opp en fasade”)
  • Diskuter hvordan klær og rekvisitter til de ulike personene kan påvirke samspillet til karakterene? (uniform, lommelykt, sjal, kopp, lange skjørt, dress)

Tema

Tigging har vært diskutert mye i media de siste årene, spesielt etter at forbudet mot tigging (Løsgjengerloven fra 1907) ble opphevet i 2006. Hovedbegrunnelsen for å oppheve forbudet var at samfunnet bør bruke sosialpolitikk, og ikke strafferett for å unngå at personer skal tigge. Opphevingen har blitt kritisert av mange fordi flere større byer i tiden etterpå har opplevd tilstrømning av tiggere og uteliggere blant annet fra Øst-Europa, kanskje spesielt romani-befolkningen.

I april 2014 fremmet den blå-blå Regjeringen et lovforslag som innebar endring av politiloven og dermed en åpning for lokale, kommunale tiggeforbud. Det ble vedtatt med Senterpartiets støtte og innført sommeren 2014. Lillesand og Arendal vedtok tiggerforbud i sine kommuner etter dette. Bystyret i Arendal opphevet derimot forbudet sitt igjen i april 2015.

Et nasjonalt forbud mot tigging har også vært ønsket av Solberg-regjeringen, men de var avhengig av støtte fra Senterpartiet for å få vedtatt et nytt tiggeforbud i 2015. Etter at Senterpartiet i februar 2015 likevel ikke ville stemme for forbudet, droppet Justisdepartementet hele forslaget.

  • Er dette en film om tigging? Begrunn svarene.
  • Ta for deg de ulike politiske partiene. Hvem er for og i mot et tiggerforbud? Hvorfor velger partiene dette ståstedet?
  • Sett tigging i et historisk perspektiv i Norge. Har det alltid vært sett på som noe negativt?
  • Forklar andre former for tigging foruten den vi kanskje helst forbinder med tigging i dag - en kopp eller en utstrakt hånd på gata.
  • Almisser, kollekt, innsamling er mer positivt ladede ord i forhold til tigging. Hvorfor reagerer vi ikke like sterkt på denne form for tigging? (Religiøst motivert tigging forekommer i flere religioner, og også i folkelige tradisjoner som julebukk og Halloween)
  • “Ingen i Norge trenger å tigge” - Diskuter denne påstanden i grupper eller som samtale i klasserommet. (http://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/ettertanke/ingen-i-norge-trenger-%C3%A5-tigge-1.285886)

KOMPETANSEMÅL:

Dekker kompetansemål i Samfunnskunnskap (etter 10. trinn)

Samfunnsfag:

  • gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn.
  • gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme
  • gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn
  • beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til forbrukarane

Historie:

  • drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv
  • gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag
  • drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Dekker kompetansemål i RLE (etter 10. trinn)

Religiøst mangfold:

  • diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn

Filosofi og etikk:

  • reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt
  • gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter
  • føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn
  • drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder

Dekker kompetansemål i Medier- og kommunikasjon (VG1/VG2)

Mediekommunikasjon VG1:

  • gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem
  • utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier
  • drøfte hvordan mediene kan påvirke menneskers oppfatning av individ og samfunn og forholdet mellom majoritetsbefolkning og minoritetsgrupper

Mediedesign og medieutrykk VG1:

  • drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter
  • formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving

Mediekommunikasjon VG2:

  • bruke ulike kommunikasjonsmodeller for å analysere egne og andres medieprodukter
  • drøfte forhold som fremmer eller hemmer kommunikasjon
  • finne fram til og analysere eksempler som belyser medienes rolle i forhold til urfolk, nasjonale og etniske minoriteter, og drøfte disse gruppenes muligheter til å nå fram i mediene

Mediedesign og medieutrykk VG2:

  • bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter

 



Tilbake til forsiden