The Father

Anthony er 81 år gammel. Han bor alene i leiligheten sin i London og avviser hver eneste hjemmehjelp som datteren Anne påtvinger ham. Slik hjelp blir stadig mer nødvendig for henne å få på plass, siden hun ikke kan treffe ham hver dag lenger. Hun har nemlig bestemt seg for å flytte til Paris for å bo sammen med en mann hun akkurat har møtt.

I The Father ser vi verden gjennom Anthonys øyne. Som seere blir vi med på hans opplevelse av virkeligheten, til tross for at virkeligheten har blitt uoversiktlig og uforutsigbar. Mer enn kanskje noen film tidligere lar The Father oss sitte igjen med følelsen av hvordan det kan være å faktisk lide av demens.

Samtidig er det historien til Anne, som står foran det smertefulle dilemmaet rundt hva hun skal gjøre med sin far. Skal hun ta ham med seg, selv om det kan gå ut over sitt liv sammen med Paul? Har hun rett til å leve sitt eget liv? Hva skjer når man må opptre som forelder til sin egen forelder?

Det er et uunngåelig faktum at i hvert forhold mellom barn og forelder, så kommer det en tid der det er barnet som blir omsorgsgiveren. Til tross for et vanskelig tema, er The Father bygget på en grunnmur av empati og er også en feiring av det sterke båndet mellom foreldre og sine barn.

Basert på dramaet Le Pere av Florian Zeller, i likhet med den franske filmen Reisen til Florida.